Kirkebøker

Haug kirke Lenker til kirkebøker for Haug

Haug kirke

Haug kirke er en langkirke fra 1200. Kirken bygd i stein er fra middelalderen, trolig fra tiden omkring 1200, og ligger i Haugsbygd (tidligere Vangsfjerdingen). Kirkestedet omtales i skriftlige kilder fra 1361 og i biskop Eysteins jordebok fra 1395. I sistnevnte kilde refereres det imidlertid til ei trekirke, så man antar at det før denne kirken må ha stått ei tidligere stavkirke der, eller i umiddelbar nærhet.

Haug prestegjeld ble opprettet i 1884, utskilt fra Norderhov. 
Ministerial bøker før 1885: se Norderhov kirke
Klokker bøker 1876-1921: se Norderhov kirke 

Norderhov, Haug kirke og Lunder kirke. Omfattet også Ådal til 1857 og Hønefoss til 1913. Øvre og nedre Tunga, Tungeskoven og Roverud i Flå (gnr. 177-178) overført fra 08.02.1853. Kapellanen i Norderhov fører fra 01.07.1913 egen kirkebok for Lunder kirke og Veme kapelldistrikt.

Hole kirke Lenker til kirkebøker for Hole

Hole kirke

Hole kirke er en langkirke i stein som opprinnelig trolig stammer fra ca. år 1200 og ligger på Røyse  Bare skipet er bevart fra middelalderkirken. Kirken er i dag sognekirke i Hole prestegjeld som ligger i Ringerike prosti.

Byggverket er i stein og har 350 plasser.

Altertavle i rokokko-stil.

Hønefoss Kirke Lenker til kirkebøker for Hønefoss

Honefoss kirke

Hønefoss kirke er en langkirke fra 1862.

Kirken hadde plass for ca. 350 personer. Den lå i Hønefoss sentrum. Kirka er i dag prostesete i Ringerike prosti og har egen gravlund, gravkapell, krematorium og et moderne forsamlingslokale kalt «Kirkestua». Kirken brant ned 26 januar 2010.

Utskilt fra Norderhov ved kgl. res. 30.05.1913, iverksatt fra 01.07. s.å.
Kirkebøker før 1875: Se Norderhov kirke.

Hval Kirke Lenker til kirkebøker for Hval

Hval kirke

I 1740 skriver fogd Wiel følgende om Hval i Ådal: "Oppe paa det flade av Haugen siges en Kirke at have staaet hvor han endu ser Tomtestedet og paa gaarden sees endu den Ring som have siddet i Kirkedøren og er en skjøn klingende Malm ligesom de Ringe, der endu findes paa gamle Kirkedøre. I de smaa Houger er det troligt har været Begravelses steder, og er der rimligt, at i førstningen, de begynde at begraves i Kirkegaarder, have de gjort deres Graver runde efter den forrige Maade".  Wiel sier at det i katolsk tid har stått en kirke her, Sorenskriver Palludan omtaler det samme i 1744. Så sannsynligvis har det i meget gamle tider stått en kirke på denne eiendommen.

Dagens Hval kirke er bygd etter tegninger fra Nes kirke og innviet ved prost Bugge 1. oktober 1862. Hval kirke er en åttekantet kirke bygd i tømmer i empire stil, med 250 plasser. Den ble restaurert 1924. Arkitekt: Grosch, Christian Heinrich. 

Peder Jensen Røste født ca. 1827 bodde i Søndre Røste og var med å bygde Hval kirke. Han falt ned fra kirketaket og døde senere av skadene. Enken Mari Mikkelsdatter (1826-1902) bodde senere i Korgerud.

Hval kirke er bygd på grunnen til Hallingby gård. 

Ådal prestegjeld består av Viker kirke, Nes kirke og Hval kirke i Ytre Ådal.

Utskilt fra Norderhov prestegjeld i 1857.

Lunder kirke Lenker til kirkebøker for Lunder

Lunder kirke

Lunder kirke er en korskirke fra 1761.  Kirken ligger i Lunder kirkesogn, ved tettstedet Sokna i Soknedalen, langs Strømsoddbygdveien (fylkesvei 178 i Buskerud).

Kirken med vesttårn i laftet tømmer, ble opprinnelig bygget i 1706, men flyttet til et nytt kirkested og utvidet i 1761. Den er utvendig kledd med hvitmalt staffpanel.

Ministerialbøker før 1885: se Norderhov kirke. 
Klokkebøker 1832-1917: se Norderhov kirke

Nes kirke Lenker til kirkebøker for Nes

nes kirke

Denne kirken er oppført etter tegninger av statskonduktør Christian Heinrich Grosch og innviet ved sokneprest S.B.Bugge de 22 august 1860. Skipet danner en åttekant, som på vestsiden er forlenget med et våpenhus. Den er bygd i empire stil og har plass til 250 personer.

Erik Torgrimsen Holte (21/03-1786-1866) var formann i byggekomiteen da Nes kirke ble bygd. Derfor var dagens preken tilegnet Erik da kirken ble innviet 22/08-1860 . Erik Torgrimsen Holte var eier av og bodde på Vestre Holte. Han kjøpte Søndre Lunde av Nils Aslesen Lunde i 1850.

Olaug Eriksdatter Storruste Holte (1764-1861) sin gravstøtte er den eldste på Nes kirkegård i dag. Den er et jernkors.

Ole Nilsen (Langola) Stenbekken Næsmoen (1785-1842) står øverst på bautaen ved Nes kirke iÅdal prestegjeld består av Viker kirke, Nes kirke og Hval kirke i Ytre Ådal.

Utskilt fra Norderhov prestegjeld i 1857.

Norderhov kirke Lenker til kirkebøker for Norderhov

Norderhov Kirke

Norderhov kirke er en korskirke fra 1170 som ligger på Norderhov i Ringerike kommune. Frem til en ombygging i 1881 hadde kirken vesttårn, skip kor og apside bevart, men kor og apside ble da revet. Den fikk da også korsarmer. Av middelalderkirken er tårnet, deler av skipet, tårnets vestportal og skipets vest og sørportal bevart.

Kirken ble opprinnelig bygget som langkirke av lokal naturstein i ca. 1170[2], men det var lenge vanlig å datere den til siste halvdel av 1100-tallet. Kirken, som i dag fremstår som korskirke, står på Norderhov, like sør for Hønefoss, langs E16 og nærmest midt i Norges største frukthage (eplehage), som ligger i Ringerike kommune. Kirken er blant annet kjent for sin nære tilknytning til prestefruen Anna Colbjørnsdatter og Svenskeslaget på Norderhov i1716.

Norderhov, Haug kirke og Lunder kirke. Omfattet også Ådal til 1857 og Hønefoss til 1913. Øvre og nedre Tunga, Tungeskoven og Roverud i Flå (gnr. 177-178) overført fra 08.02.1853. Kapellanen i Norderhov fører fra 01.07.1913 egen kirkebok for Lunder kirke og Veme kapelldistrikt

 Tyristrand kirke Lenker til kirkebøker for Tyristrand

Tyristrand kirke

Tyristrand kirke er en laftet langkirke fra 1857 som står ved riksvei 35 i sentrum av Tyristrand, vest i Ringerike kommune.

Kirken sto ferdig og ble innviet den 30. september 1857 og har 300 plasser.

 Veme kirke Lenker til kirkebøker for Veme

Veme kirke

Veme kirke er en enskipet langkirke fra 1893 i Ringerike kommune.

Kirken er oppført i rød teglstein og har 200 plasser. Kirka står på Veme i Ytre Soknedalen, ei lita bygd langs riksvei 7 mellom Hønefoss og Sokna i Ringerike kommune. Den sto ferdig 6. desember 1893 og er tegnet av arkitekt J. O. Hjort (som blant annet tegnet Norges Banks nye hovedbygg i 1900). Byggmester var Anton Olsen fra Tønsberg.

Ministerialbøker før 1885: se Norderhov kirke. 

Klokker bøker 1832-1917: se Norderhov kirke

Viker kirke Lenker til kirkebøker for Viker

Viker kirke01

Viker kirke ble bygd i 1702, det er en langkirke bygd i tre med 250 plasser. Den ble restaurert i1725 og i1900.

Så lang tilbake som i katolsk tid har det stått en kirke på Viker gård i Ådal. Det har dermed også vært holdt gudstjenester etter katolsk skikk.

Den pavekirkelige lære og skikk holdt seg lenge selv etter at Luther kirken ble lovfestet i 1536.     

Først i 1541 fikk Hamar og Oslo, som da ble slått sammen til ett bispedømme, sin lutherske superindent i Hans Reff. Dermed begynte det egentlige reformasjonsarbeidet i de Regneriske bygder. Den første lutherske prest til Norderhov ble ikke utnevnt før 1560.

Viker kirke er bygd på grunnen til Viker gård.

Ådal prestegjeld består av Viker kirke, Nes kirke og Hval kirke i Ytre Ådal.

Utskilt fra Norderhov prestegjeld i 1857.

For medlemmer

Kontakt foreningen for brukernavn og passord

Copyright © 2015 Ringerike slektshistorielag. All Rights Reserved.