Det var opprinnelig kirken sin oppgave å ta vare på de fattige gjennom tiendeskatten. Dette resulterte i at  det ble opprettet forskjellige fattigkommisjoner som skulle hjelpe de som ikke selv hadde til livets opphold. Fattigvesenet kan spores helt tilbake til 1714 i daværene Christiania, men utover på 1700-tallet ble det opprettet flere fattigkommisjoner rundt om i landet. I årene 1741-1790 at fattigvesenet ble organisert ved at byer og prestegjeld fikk fattigkommisjoner og fattigkasser. Det kunne være mange grunner til at man havnet under fattigvesenet, blant annet sykdom eller dødsfall. Først i 1845 fikk vi en lov som regulerte fattigvesenet, denne loven delte de fattige opp i tre grupper. Den første gruppen var de arbeidsudyktige og syke som fattigvesenet måtte forsørge fullt ut. Den andre gruppen var mindreårige og foreldreløse barna som gjerne ble satt ut som legdslemmer. Den siste gruppen var voksne mennesker som bare delvis kunne forsørge seg selv og familien.De ble også utsatt på legd.

Norderhov prestegjeld var områdets hovedsogn under fattigvesenet, her med inngående-, utgående-,forhandlings- og skoleprotokoller. Fattigmanntall for Norderhov gir deg opplysninger om den enkelte fattig.

Under Lunder og Wiger finnes det også " formanscabs-protocoll ved fattig og skole formandscabsmødre".