Hans A. Ridder var sønn av Fredric Hansen Ridder (1756-1798) og Maren Andersdatter Flattum (1754-1837). Da Maren Ridder ble enke, ble hun handelskvinne. Hun holdt forretningen gående til den gjenlevende sønnen Hans Andreas var gammel nok til å bli sagfogd, antagelig omkring 1818.
Den eldste protokollen er hovedregnskapsbok for Maren Ridder, påbegynt 20. mars 1819. Den andre - og nok den mest interessante protokollen - er en brøtningsprotokoll påbegynt 1. januar 1836. Her opplyses navnet på de brøtningskara - eller fløtere - som handlet hos sagfogd Ridder. Navn på alle karene er oppgitt, ofte hvor de kom fra, hva de handlet, og hva de hadde i lønn. Protokollen gir god informasjon om navn og bosted i en tid da vi ikke har folketellinger, kun kirkebøker. Arkivet etter sagfogd Ridder ble sommeren 1980 funnet av Peter Tandberg. Han var ansatt ved Ringerikesmuseum, og Riddergaarden og familien Ridder har i mange år vært hans hjertebarn. Tandberg ville undersøke litt på loftet i hovedhuset på Riddergaarden, og der fant han en alkove med stengt dør. Døren lot seg etterhvert åpne, og sammenmed masseruskog rask lå svært mange regnskapsdokumenter i løsbladsystem. PeterTandberg ogRunar Henriksen sorterte og blåste støv og skitt av papirene, og la disse i pappomslag og i arkivesker. I dag er alt arkivert isyrefritt materiale.
Arkivet består av regnskap påbegynt i 1805 og frem til ca. 1850, samt noen få privatbrev, noen karakterbøker, tegninger etc.
I arkivet er det totalt tre store regnskapsprotokoller, hvorav to er registrert på hvert enkelt navn av Sten Høyendahl, fotografert av Jon-Otto Aarnæs og lagt ut på nettet med link på slektshistorielagets hjemmeside.
Register med lenker til Ridderregnskapene påbegynt 20. mars 1819 finnes her